Oppskrift på utrolige magasinforsider
Nesten uansett land og målgruppe har magasinforsider ganske mange likehetstrekk. Det er en god grunn til nettopp det. Vi i Storybold gir deg oppskriften på hvordan du kan skape utrolige designforsider. Se vårt redesign av Kulturisten her
Mennesker liker mennesker
Det er i all hovedsak en ting som interesserer oss mennesker –– og det er andre mennesker. I en studie utført av Nielsen Norman Group, som tok for seg hvordan vi ser på nettsider, viste at folk likte best bilder av mennesker som så rett på dem. Vi som har jobbet med magasiner en stund (jeg begynte for eksempel i å jobbe i KK i 1993), vet at dette gjelder for magasiner også. Vi så med en gang på salgstallene hvilke forsider som solgte godt eller ikke gjorde det fullt så bra. De beste hadde stort sett alltid mennesker på coveret. Kilde: Norman Nilsen Group
Presenter drømmer
Men for all del: lager du et hyttemagasin, er det supert å ha en fin hytte på forsiden. Eller en bil på et bilblad. Trikset er da å skape drømmer, eller presentere noe overraskende, spennende eller svært interessant. Noe vi enten ønsker oss eller blir nysgjerrige på. Men du må forholde deg til målgruppen. Jeg tviler på at en svært eksperimentell, abstrakt og kunstnerisk forside appellerer hvis målgruppen din er baby-foreldre – hvis vi skal være litt generiske (og det må vi jo når vi skal treffe en forholdsvis bred målgruppe). Se hva vi gjorde for Moss lufthavn Rygge
Forsiden er salgsplakaten
Tenk på magasinforsiden som en plakat. Et triks for å få til en god plakat er at den skal være like lesbar hvis du skalerer den ned til fyrstikkstørrelse som i et 1:1 format. I dag, da mange magasiner også leses digitalt, er det viktig å huske at bilder av forsidene blir ganske små på nettet. Så tenk gjerne over hvordan den vil ta seg ut blant mange andre magasiner presentert på en datamaskin eller på mobil. Å ha med veldig mange elementer er ingen god idé, fordi det vil virke veldig kaotisk og dessuten er det vanskelig å lese de minste tekstene.
Fotografiets misjon er å tiltrekke seg oppmerksomheten til en potensiell kjøper, mens tekstene skal få oss til å faktisk kjøpe magasinet. Eller ta det med hjem, om du lager gratismagasiner. Medlemsblader trenger kanskje ikke i like stor grad å tenke på en forside som en salgsplakat, siden magasinet havner rett i postkassen til målgruppen. Men disse tidsskriftene må også selge innholdet sitt, for hvis ikke medlemmene blir fristet til å åpne magasinet, vil det neppe overleve etter at foreningen har foretatt en leserundersøkelse.
Vær konsistent
Det er en grunn til at store, kjente magasiner holder stilen sin år ut og år inn før de gjør større endringer. Du kan si at alle magasiner er sitt eget varemerke (som skal bli en merkevare). Og å bygge merkevarer krever konsistens over tid. De sterkeste merkevarene er de som nesten aldri forandrer seg. Se for eksempel på Coca-Cola, Evergood, SAS, IBM, Shell, Freia og Ford. Det betyr at magasinet må være gjenkjennelig fra én utgave til en annen. Det handler om å bygge en sterk visuell identitet. Hva du sier (hvilke saker som opptar deg) og hvordan (tone of voice), altså hvordan du uttrykker deg, er en del av identiteten din. De svært kjente magasinene har større mulighet til endre stilen sin enn de mindre kjente. A-magasinet og Life kan for eksempel tillate seg å eksperimentere mer med sine forsider enn Tara og Det Beste, etter min mening. Men ett av de mest kjente magasinene i verden, National Geographic, har nesten ikke endret seg i det hele tatt siden 80-tallet, og den gule rammen har vært et kjennetegn fra begynnelsen av forrige århundre.
Moralen er: Ikke rør magasinlogoen. Plassering og uttrykk bør være konsistent over tid. Du kan heller leke deg med typografi, hvordan du arrangerer objektene, farger, foto og illustrasjoner. Husk: du som er utgiver blir fortere lei et designuttrykk enn dine lesere gjør.
Les mer om hvordan du finner ditt designuttrykk her
Hvordan arrangere objektene?
Hvordan bladet ditt presenteres i salgshyller og stativer er svært avgjørende for hvilken layout du bør velge. I Narvesenkioskene synes toppen av bladene. Noen steder ligger også bladene med overlapp, slik at bare topp-venstre del av magasinet vil være synlig. Da er det også ganske logisk at det er der logoen bør stå. Klarer du i tillegg å presentere noe i nærheten av logoen som trigger nysgjerrigheten, har du kommet et godt stykke på vei. Husk å ha rolige felter i bildet der du kan presentere gode titler og tekstinnganger til innholdet. Bruk den største typografien på det viktigste og mest interessante innholdet.
Hvilke overskrifter virker best?
Teksten på forsiden skal pirre oss til å ville lese innholdet. Du kan drive med ordspill, men kjøperne dine har ikke tid til å dechiffrere vanskelige ordkombinasjoner. De må kunne forstå det på sekundet.
På en forside skal det (omtrent som i en artikkel) være 1. tittel (tittelen på magasinet). 2. undertittel (hovedsaken i bladet) og 3. mellomtitler (alle de andre sakene du ønsker å presentere på forsiden).
Det er som kjent vanskelig å få gode målinger på papir. Så vi har kikket litt til hva som fungerer på nett. I følge data samlet inn av Hubspot er det ordet hvem (who) i en tittel som øker klikk-raten best. Noe som igjen understreker at vi mennesker er opptatt av mennesker. Ordene utrolig og foto fungerer også godt. Forklarende ord, spesielt om de står i parentes, kan øke trafikken. For eksempel: En titt inn i vårt indre (fotoreportasje). Her er ordene som har fungert godt i parentes: Templates (maler), infografikk, gratis nedlastning, raske tips, fakta, data, quiz, intervju.
Vær forsiktig med disse ordene i en tittel
Spørsmålsoverskrifter som ‘Hva får deg til å reagere?’ har gjerne fått mange klikk på nett og de er hyppig brukt på magasinforsider også. Slik-gjør-du-det-overskrifter har også fungert godt. Slik bygger du trapp på 1-2-3 eller slik skaper du oppmerksomhet, er eksempler på slike overskrifter. Faren er at veldig mange bruker dem og du kan dermed fremstå som litt lite unik.
Hubspot har også funnet at disse ordene i en tittel heller kan senke klikkraten: du og deg (du kjenner ikke meg), lett, kreditt, kurer, magisk (vi gjenkjenner bullshit når vi ser det), gratis (går ikke på den), tips, triks, hemmelig (right) og trenger (pågående). Alle disse adjektivene er ofte brukt på magasinforsider og hva som fungerer på nett trenger ikke å ha noe å si for hva som fungerer på papir, men det er smart å ha det i mente. Jeg tror også at internett har oppdratt oss til å styre unna enkle kvikk-fiks titler. En tittel på nett bør inneholde maksimum 80-100 tegn. Vi kan anta at det samme gjelder for forsider. Kilde Hubspot
Slik velger du fonter
Hvilke fonter du velger vil innvirke på hvilket inntrykk folk får av deg. Sportsmagasiner bør kanskje ha litt kompakte, harde og fete sans-seriff fonter, mens du kanskje vil velge tidløse og klassiske fonter med seriffer om du skal selge antikviteter eller fremstå som ekstra eksklusiv eller troverdig.
Selv om jeg tidligere har sagt at du kan leke deg med fonter, må du også huske fontene du har valgt også er en identitetsbærer. Det er derfor lurt å være konsistent også der over tid.
Bruk kontraster. Du bør ha enten lyse eller mørke bakgrunner som står i kontrast til fargen på typografien, slik at den er lett å lese. Les mer om valg av fonter og skrifttyper her
Andre designinnspill til en god forside
Ha et sterkt fokuspunkt (for eksempel et ansikt). Mennesker skal se i kamera (blikk møter blikk). Bruk helst noe oppsiktsvekkende og overraskende. Du kan bruke et tydelig perspektiv, slik at bildet eller illustrasjonen ser ut til å ‘forsvinne’ inn mot ett punkt, eller la bilde og bakgrunn flyte i hverandre ton-i-ton. Du kan bruke et frekt eller morsomt fotografi, et ekstremt nærbilde, en ny vinkel eller bevegelse for å skape dramatikk. Eller lag en falsk lyskilde for litt ekstra dybde. Gull og metallfarger er alltid virkningsfullt. Eller du kan bruke psykedeliske farger. Spesialfarger som neon kan fungere godt. Bruk gjerne en fargepallett for å skape en visuelt appellerende forside. Overdriv og lek deg gjerne, så lenger du holder deg til din stil og ditt konsept.