Vi husker historier bedre enn fakta

Vi husker historier bedre enn fakta

 

Vi bombarderes av reklame i alle kanaler hver eneste dag. Mye mediastøy gir mediatretthet, men det å elske historier er nesten programmert inn i vårt DNA.

Mediatrettheten har ført til at vi alle har stengt flere og flere inn-linjer for både dubbede og norskproduserte tv-reklamer så vel vakre som skrikende annonser og diverse klikk-her oppfordringer.

  • Vi har fått flere muligheter til å hoppe over tv-reklamen, og vi bruker dem uten skånsel.
  • Vi er blitt så nettvante at vi søker rundt etter informasjon uten engang å kaste et blikk på alle bannere eller knapper som dukker opp. Beveger de seg, vier vi dem faktisk enda mindre oppmerksomhet.
  • Reklameutsendelser går ofte rett i kildesorteringen uten at de noensinne blir åpnet.
  • Vi blar igjennom avisene uten engang å ofre mange av annonsene en tanke. 

Reklame har vært fundert på det prinsippet at du skal forstyrre brukeren, at du gjør et avbrudd i opplevelsen. Hvis avbruddet er for irriterende, når ikke budskapet frem.

Det er derfor vi i Reklamebyrået Storybold vil at du skal begynne å fortelle gode historier. For helt fra steinalderen, da vi samlet oss rundt leirbålene, overførte vi informasjon til neste generasjon gjennom å fortelle historier. Du kan nesten si at historiefortelling er programmert inn i vår overlevelsesstrategi og vårt DNA. Det er kanskje derfor vi er så glad i dem?

For vi simpelthen elsker gode historier. Vi leser bøker og noveller, ser film og serier. Vi får aldri nok. Selv ikke når det kommer fra kommersielle aktører. Lesere av magasiner eller nettsider med lesestoff er jo nettopp ute etter er godt lesestoff. Noe som kan informere eller lære deg noe, eller underholde deg i dette interessefeltet. Så hvorfor ikke lage reklame som passer til det brukerne eller leserne er på jakt etter?

Og gode historier huskes. Lenge. Bare tenk etter. Ble du fortalt en historie i barndommen som du husker fremdeles? Vi minnes kanskje fortellingene om da Moses delte Rødehavet, Askeladden og de gode hjelperne, Reveenka, Mormor og de åtte ungene, Ole Brumm og Brødrene Løvehjerte. Selv vitenskapelige tekster huskes lenger om du bruker historiefortellingens grep.

I en undersøkelse utført av universitetet i Washington analyserte de vitenskapelige tekster. De fant ut at når de brukte historiefortellingens grep på artikler om klimaendringer, ble leserne mer engasjert i materialet og det fikk mer innflytelse på oppfatningene. Historiefortellingen gjorde det også lettere å bearbeide og huske vitenskapelig informasjon[1].

Eventyrene og historiene husker du kanskje ikke ordrett. Men mange, mange, mange år senere husker du antagelig fremdeles de store linjene og svært ofte moralen i de fortellingene du likte best.

Det er blant annet derfor gode historier er så uhyre effektive, også som et markedsføringsverktøy.

[1] University of Washington (UW) peer-reviewed rapport, “Narrative Style Influences Quotation Frequency in Climate Change Science,” publisert 15. desember 2016 i tidsskriftet Plos One.